For etter regn kommer sola, sant ?

Jaa, idag har dagen gått fra strålende og rett ned til bunnen. For selvom ting kanskje ikke akkurat var så overaskende hadde jeg kanskje håpet av at det ikke skulle ende sånn som dette. Men jo, sånn endte det. Og jeg er skuffet, veldig skuffet. Dagen startet vell ikke helt perfekt heller, for jeg forsov meg jo, selvfølgelig. Og når mamma kjøre meg til skolen, ble vi stående i 10 minutter å vente på en jævla lastebil, så jeg rakk selvfølgelig ikke skolen itide. Og halvveis til byen, fant vi ut at mamma hadde glemt veska si hjemme, så hun rakk ikke det hun skulle hun heller. Ser ikke ut som at folk rundt meg heller har hatt en så fin dag igjen. Men jeg glemte alt med forsovelser og skuffelser når jeg møtte vennene mine :') Alt gikk helt fint, trodde jeg. Helt til slutten av skolen, hvor jeg fikk en overraskelse slengt midt i trynet. Og hjertet mitt gikk fra toppen og helt ned til bunden, satan for en ekkel følelse. Jeg vet jo at jeg egentlig ikke kunne forventet annet enn skuffelse av deg, men avlike vell håpet jeg at jeg tok feil. Hele veien hjem fra skolen satt jeg å tenkte på det, og på deg. Og jeg må innrømme at det falt ett parr tårer ned fra øyekroken min. Menmen, etterhvert var jeg på beina igjen. For Therese var nemmelig med meg hjem idag, og vi hadde det super morro med den gode humoren vår, og jeg glemte straks alt som hadde skjedd. Og vet du, jeg gidder ikke mye energien min på å gråte over noen som ikke er hvert en tanke en gang :) så ja, jeg er på beina igjen ^^ Når vi kom hjem øvde vi til prøven, noe som jeg egentlig ikke hadde det granne lyst til. For å være helt ærlig er jeg veldig sløv når det gjelder leksene mine, for jeg er så skolelei, og skulle egentlig bare ønske at ferien kom snart :) Jeg går faktisk å teller ned dagene :') Men prøven måtte øves til, og faktisk var det egentlig ikke så ille. For vi hadde det gøy mens vi satt med arbeidsboka å leste spørsmål. For første gang i hele mitt liv, vår det gøy å øve til en prøve. akkurat nå sitter jeg her alene, for Therese har akkurat dratt sin vei. Thomastøffen er her da, men han bare sitter å trygler om at jeg skal bake en ny kake til han. Jeg snakker med Renatejenta mi, og jeg blir alltid så på humør når jeg snakker med henne :)

Jeg syntes virkelig synd på dere som ikke kjenner henne, for hun er virkelig en jente som lyser opp dagen :') og jeg elsker henne, virkelig ^^ Nå har jeg ikke mer å skrive her, og jeg syntes ikke det passer å si at jeg skriver her igjen en annen dag, for egentlig er jeg lei av å skrive ting, når jeg er på et sånt humør jeg egentlig ikke vet hva heter en gang. Kanskje "følelsesmessig opp-og-ned-turer" :) Vell, en siste ting jeg vil si før jeg er ferdig er ; It's when you lose everything, you got something to fight for. For etter regn, kommer alltid sol, ikke sant ? :)